essay: Er arkitekter egentlig kreative?

”Kreativitet er en mental prosess som involverer generering av nye ideer eller konsept, eller nye assosiasjoner omkring eksisterende ideer eller konsept. Fra et vitenskapelig synspunkt skal resultatene av den kreative tanken være både originale og passende. Et alternativt, og mer hverdagslig syn på kreativitet er at det rett og slett er å skape noe nytt. Selv om det intuitivt er et enkelt fenomen, er det i virkeligheten ganske komplekst. Kreativitet har blitt studert fra bl.a. oppførselspsykologiens, sosialpsykologiens, kognitiv vitenskaps, kunstig intelligens, filosofiens, historiens, økonomiens, designens, handelens og ledelsens synspunkt. Studiene har dekket hverdagskreativitet, eksepsjonell kreativitet og til og med kunstig kreativitet. Ulikt mange andre fenomen innen vitenskapen finnes det ingen standardiserte måleverktøy.

Kreativitet har blitt brukt i forbindelse med ”guddommelig ingripen”, den kognitive prosessen, det sosiale miljøet, personlige karaktertrekk og tilfeldigheter. Det har blitt assosiert med genialitet, mentale sykdommer og humor. Noen hevder det er karaktertrekk vi er født med mens andre igjen mener det er noe som kan læres ved bruk av enkle teknikker. Selv om det vanligvis forbindes med kunst og litteratur er det også en essensiell del av oppfinnelse og innovasjon, og er en viktig del av profesjoner som handel, økonomi, arkitektur, industridesign, vitenskap og ingeniørkunst.

Til tross for, eller kanskje på grunn av, den tvetydige og flerdimensjonale oppfatningen av kreativitet har det vokst frem hele industrier som i jakten på kreative ideer og utviklingen av kreativitets teknikker. Dette mystiske fenomenet, dog unektetlig viktig og konstant synlig, virker å ligge like utenfor den vitenskapelige undersøkelsens grep.”
(Om kreativitet, oversatt fra engelske Wikipedia.org)

Som vi kan se er krativitet en meget omdiskutert, ettertraktet og ønsket egenskap. Mye forskning har vært gjort på emnet, men da ofte fra et psykologisk- eller designrettet ståsted. Lite har derimot blitt skrevet om kreativiteten innen arkitekturen. Jeg ønsket å finne ut mer om kreativitet temaet, både fordi det har blitt skrevet lite om det tidligere, og fordi jeg vil vite hvordan de jeg ser opp til som arkitekter forholder seg til et så viktig aspekt av yreksutøvelsen. Og ikke minst, dermed lære mer om hvordan jeg kan være kreativ som arkitekt. Aktuelle problemstillinger har vært å finne ut hvem som kan anses å være representanter for kreativ og nyskapende norsk samtidsarkitektur. Hvilke metoder og tilnærmingsmåter bruker de, og finnes det noen fellesnevnere for prosessen frem mot et kreativt og innovativt resultat?

Jeg tok kontakt med et par arkitektkontor jeg mener er representative for en mer innovativ og kreativ norsk samtidsarkitektur. Samtlige har fått flere priser, både nasjonalt og internasjonalt, og mye av det de bygger skiller seg fra det som kan karakteriseres som tradisjonelt byggeri. Hvorfor får deres arkitektur et annet uttrykk? Er de rett og slett mer kreative? Kontorene som ble spurt var Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS, MMW Arkitekter AS og Jarmund og Vigsnæs Arkitekter AS.

Samtlige av kontorenes representanter anså seg selv som kreative da de ble spurt om det. Kanskje et dumt og naivt spørsmål, hvilken arkitekt vil ikke se på seg selv som en kreativ og skapende person? Men jeg tenkte det var greit å etablere en stemning og varme opp ”intervjuobjektet” slik at de ble mer observante på sin egen situasjon og sitt eget forhold til kreativitet. Ingen av intervjuobjektene latet til å ha et overdrevent bevisst forhold til arkitektur og sin egen kreativitet, men de hadde likefullt en evne til å sette seg selv og sitt kontor inn i en kreativ og innovativ sammenheng. Alle anså sitt kontor som kreative, og mente også at de lykkes med dette i praksis. Jan Olav Jensen ved Jensen og Skodvin Arkitekter AS mente at han var kreativ på et geometrisk og kompositorisk plan, med tanke på prosessen og prosjektpolitikk, og ikke minst med tanke på materialer og konstruksjoner.

Magne Magler Wiggen ved mmw arkitekter har et noe utradisjonelt forhold til arkitektur, og med tanke på at de lager arkitektur i samarbeid med alt fra klesprodusenter til teaterscener (scenografi), så kan jeg si meg enig i at mmw er kreative også med tanke på hvordan de bruker arkitektur i forhold til nye og mer utradisjonelle uttrykksformer utover det sedvanlige huset. Dette ser man spesielt godt i den mye omtalte ”Kyss Frosken”-prosjektet på Nasjonalmuseet på Tullinløkka. Der er mmw kreative både med tanke på form og uttrykk, men kanskje aller mest med tanke på bruk av materialer. Nå er dukkonstruksjoner noe vi har sett i over hundre år, men å det er fortsatt ganske sjeldent man ser det brukt i kontemporær arkitektur. En av forutsetningene for at ”Frosken” kunne bygges var at den bare skulle stå i to år, og det sier seg selv at det er lettere å få tillatelse til å sette opp et bygg med et utradisjonelt uttrykk og konstruksjon når den vil ha en kortvarig og overskuelig levetid.

Stian Schjelderup ved Jarmund og Vigsnæs AS Arkitekter mente også at JVA var kreative og nyskapende. Dette gjøres spesielt ved et ønske om å utfordre det etablerte, både innen fagkretsen og hos ”menigmann”. Et annet viktig aspekt for kontoret var at de forsøkte å nullstille seg ved hvert nytt prosjekt. Jeg vil anta at man da unngår å gjenta seg selv og dermed skaper nye ting hver gang, men man vil likevel ha en tydelig JVA-signatur på det som produseres. Dette handler vel mer om det å skape sin ”egen arkitektur” fremfor å være krampekreativ og hoppe fra stiluttrykk til stiluttrykk.
Det har tidligere vært lansert hypoteser om at svært liten del av jobben som arkitekter faktisk gjør er kreativ, og at det bare er i begynnelsen av et prosjekt at man kan utfolde seg som skapende sjel. Flere av de spurte kjente seg delvis igjen i dette. Magne Magler Wiggen mente det var et spørsmål om hvordan man definerte ”det å være kreativ”. Dersom man begrenset det til det å tegne et vanlig hus var det nærmere 0 % kreativitet fra hans side. Men dersom man også kunne definere kreativitet som det å finne løsninger, etablere nye muligheter, legge konstruktive strategier og komme i havn, så mente Wiggen at han var kreativ nærmere 100 % av tiden. Nå skal det jo sies at Wiggen er overhodet i firmaet og at mye av hans tid går med til andre ting enn det å være skapende arkitekt, men jeg vil nok likevel definere arbeidet hans som kreativ. Om det er dette som gjør at arkitekturen til mmw er nyskapende er vel tvilsomt, men det er likevel gledelig at man bruker kreativitet for å lede et firma som kan være med på å utvikle samtidsarkitekturen.

Jan Olav Jensen mente at det meste av hans arbeid var kreativt. Han understreket også viktigheten av å være kreativ og skapende under og etter et skisseprosjekt, for dersom man ble for realistisk for tidlig kunne de fleste ideene ”dø” før de realiseres.

Også Stian Schjelderup fra JVA mente at det meste av hans arbeid var kreativt, nærmere 60 – 70 %, og man kan gjerne konkludere med at arkitekter er kreative, både når det gjelder idefasen og konsept, men at de også kan, og må, være kreative gjennom hele prosjektet for å i det hele tatt komme i mål.

Som nevnt innledningsvis verseres det flere forskjellige meninger omkring hvor man får kreativ inspirasjon fra, alt fra guddommelig inspirasjon til et par glass rødvin. Schjelderup svarte at man godt kan skrive en liten avhandling om hvor man henter inspirasjon fra, men kunst, film, musikk og generelt andre kunstformer utover arkitekturen var viktige inspirasjonskilder. Men forutsetninger som finnes innad i prosjektet det arbeides med kan også generere kreativitet. Stedlige og programmatiske forutsetninger nevnes som mulige generatorer. Stramme økonomiske rammer kan også tvinge arkitekten til å tenke i nye og utradisjonelle baner. De klimatiske forutsetningene, lokalkulturen og ikke minst brukerne av bygget nevnes også som elementer som kan drive frem kreative løsninger.

Både Jan Olav Jensen og Magne Magler Wiggen nevner de samme tingene i sine svar, men Jensen er i tillegg opptatt av lek og humor. Å slippe seg løs og ikke ta hverken seg selv eller det man arbeider med for høytidelig tror jeg kan være med på å demme opp for de negative tankene som innimellom står i veien for kreativiteten. Jensen & Skodvin har også ansatte fra flere forskjellige kulturer, og Jensen mener dette er en av grunnene til at de har muligheten til å se ting fra utradisjonelle vinkler, og dermed skape nyskapende arkitektur. I tillegg til å drive mmw arkitekter, underviser Wiggen på AHO, og en av hans inspirasjonskilder er ”glupe studenter” og generelt andres arkitektoniske uttrykk. Et interessant aspekt av de kildene er at man må være uhyre observant på forskjellen mellom inspirasjon og kopiering, og det er desverre ikke sjeldent man ser arkitektur som smaker mer av kopi enn av inspirasjon, uten av mmw skal nevnes i denne sammenheng.

Alle som jobber innen kreative yrker og med beslektede problemstillinger har opplevd følelsen av å stoppe fullstendig opp med et prosjekt, man kommer seg ikke videre og man dunker hodet i veggen. Alle de spurte kjente igjen problemet, og alle hadde sammenfallende løsninger. Hovedprinsippet synes å ligge i viktigheten av å holde konsentrasjonen oppe og produsere – produsere – produsere. Wiggen tenker på andre ting og løser andre oppgaver. Han søker også avløsning i tegning, skisser og modellbygging. Ved å produsere en ting får man som regel såpass med tilbakemelding fra den tingen at man kommer videre, sier Wiggen. Det er ikke sikkert at tilbakemeldingen kommer åpenlyst, men følelsen av å mestre noe og produsere kan genere aktivitet på det underbevisste plan som igjen driver prosjektet videre.

Også Jan Olav Jensen snakker om viktigheten av å jobbe mye og å holde produktiviteten oppe. Hans erfaring er at hjernen, når man står overfor nye problemstillinger, ligner litt på et stort drivhjul som det kan ta mange dager / uker å få i gang, og det å få i gang dette drivhjulet krever mye konsentrasjon. Jensen mener man bør jobbe med det man har minst lyst til i en slik situasjon, og dette er en metode som krever høy grad av selvdisiplin.

Schjelderup anbefaler møter med prosjekteringsgruppa dersom man har en slik å støtte seg til. Da kan man ”kaste-nye-kort-på-bordet”, og dersom det ikke hjelper tar man et fagseminar på kontoret, rett og slett for å få nye innspill og inspirasjon. Schjelderup snakker, som de andre, om viktigheten av å holde produktiviteten oppe i de viktige fasene i et prosjekt, men noen ganger kan det også være en fordel å legge det bort en stund. Og dersom alt annet slår feil har Schjelderup en siste utvei; ”utmattelsesteknikken”. Man drar ting så langt at man er i ferd med å bli gal, så rett før man blir tvangsinnlagt, dukker det krystallinske og enkle frem, som om det alltid skulle vært der. Dette kan minne om teknikker som går på lite søvn og mye jobbing, rett og slett for å bryte ned den negative og sensurerende delen av seg selv som hindrer nye tanker og innspill.

Wiggen snakker også om effekten av å bryte seg selv ned, og i hans tilfelle anbefaler han en løpetur eller noe annet man liker og som man blir skikkelig sliten av. Essensen er i at man pisker kroppen så man blir skikkelig tom, og etter denne fasen kan nye ideer lettere få utløp, rett og slett fordi man har tatt ut frustrasjon og negative tanker på fysisk aktivitet.

Underveis på ”Exploring Creativity”-kurset har vi diskutert effekten vin og andre rusmidler har på kreativ produksjon. Wiggen stiller seg derimot noe tvilende til den reelle effekten til en slik tilnærming. Alkohol kan være bra, sier han, men da er han avhengig at han har noe å jobbe med, dvs. produsere. Med andre ord, ikke nødvendigvis i den tradisjonelt ukreative fasen, der man bruker rusmidler for å komme seg videre. Alkohol har derimot en utmattende effekt, mener Wiggen, og i perioder hvor det må jobbes mye er alkohol bannlyst, rett og slett fordi det tapper en for krefter for raskt.
Tanken bak både rusmidler og fysisk utmattelse er at man omgår hjernens evne til å tenke negativt om nye ideer. Dette er temaer vi har berørt i forskjellige metoder på kurset, og Wiggen nevner også muligheten av å tenke kreativt i tilstanden mellom våken og sovende tilstand. Om morgenen, før man våkner skikkelig, kan Wiggen komme tett innpå problemene han sliter med i prosjektet. Denne tiden kan han strekke lenge for å komme nærmere løsninger. Det er derimot viktig å ha en notatbok og penn rett ved siden av sengen slik at man raskt kan notere og skissere de tingene man har drømt / dormet om før de sensureres av den våkne hjernen. Alt dette handler uansett om å bevisst bruke sin egen underbevissthet til å komme seg videre der den våkne hjernen står fast.

Alle tre arkitekter har perioder som er mer preget av kreativ aktivitet enn andre. I starten på et nytt prosjekt, når man tradisjonelt skal ”drodle” og spinne videre på ideer er kreativiteten generelt høy. Men også når det nærmer seg sluttføring av et prosjekt jobbes det på kreative måter. Jan Olav Jensen mener at mot slutten av et prosjekt er kontoret hans på det mest kreative. Dette forklarer han med at hjernene på kontoret hans jobber raskere og liker seg bedre under press, men at dette sikkert ikke stemmer for alle andre arkitekter. Graden av kreativitet er ikke like stor under hele prosjekteringsfasen, sier Jensen, og han mener det nok er sunt for sluttresultatet. Denne oppfatningen deles av Schjelderup, som sier ”Hurra, det hadde blitt mye Salvador Dali og Rene Magritte i gatene gitt, gøy, men ikke særlig realistisk” dersom man hadde vært like kreativ under hele prosessen.

Både Schjelderup og Wiggen anser starten av et prosjekt som den mest kreative fasen, og begge understreker viktigheten av å avslutten den skapende prossesen i tide, for dersom den fortsetter og fortsetter vil man aldri bli ferdig. Ethvert prosjekt har sine klare produksjons- og byggefaser, sier Wiggen, men han mener likevel at man er kreativ så lenge man skaper arkitektoniske grep og konsekvenser, og det kan gjøres gjennom hele prosessen.

Undertegnede mener at alle de tre nevnte arkitektene / arkitektkontorene er representanter for en innovativ norsk samtidsarkitektur i Norge. Med tanke på hvor mye som generelt tegnes og bygges, er derimot graden av innovasjon forbløffende lav. Det er få som tør å ta opp kampen med byggherrer, byggebransjen, kommuner og ikke minst ”menigmanns syn på pent / stygt”, og Jensen mener at så lite som 5 – 10 % av dagens arkiekter har ”seriøse ambisjoner om å utfordre byggebransjen”. Denne utfordringstrangen mener Jensen er et godt tegn for et arkitektkontor, men han påpeker likevel at forskjellige kontorer / mennesker har forskjellige interesser, og også forskjellige evner / muligheter til å forfølge disse interessene. Og ikke minst, man har et veldig forskjellig forhold til risiko vs. nysgjerrighet.

Også Schjelderup mener at andelen av innovative arkitekter er lav, men er noe mer optimistisk enn Jensen og tipper 20 %. Nå skal det påpekes at dette er fingeren-i-lufta synsing fra alle parter, men det bør uansett kunne gi en pekepinn på hva som beveger seg i hodene til norske arkitekter.
Schjelderup, Wiggen og Jensen trekker fram A-lab, Spacegroup, Brendeland og Kristoffersen AS, Knut Hjeltnes, Helen & Hard, Haugen / Zohar Arkitekter og Carl Viggo Hølmebakk på forespørselen om hvem de mener er mest innovative i Norge i dag. Ingen av de kan karakteriseres som rene ”foregangsfigurer” i følge Jensen, men de gjør ting på en nyskapende og innovativ måte. Schjelderup mener likevel at den finnes en stor underskog av interessante folk som kommer om kort tid, så da får vi håpe at graden av innovasjon og kreativitet blant norske arkitekter kommer til å stige i fremtiden

kreativitet og temperatur

I en forelesning i bygningsfysikk fikk vi i dag høre at den optimale temperaturen for kreativitet var 27 grader. Da er man mer avslappet og antageligvis dermed mer åpen for nye innspill.

Dersom man skal være konsentrert er det derimot ønskelig med en lavere temperatur, mellom 21 og 23 grader celsius.

creative? just add colours ...

psykobabbel-metoden...

jaja, nok en tirsdag med utprøving av en ny metode.

førstemann ut; CAROLYN MYSS METHOD.

denne går utpå å utforske et emne i tilstanden midt mellom våken og sovende. Tanken er at man da har færre sperrer omkring emnet, og kan utforske det på en friere måte.

Man trenger en guide / fascilitator som leder deg gjennom prosessen. Man lukker øynene, får beskjed om å slappe av og puste rolig. Fokuser på pusten. Ta dype drag og hold litt mellom inn- og utpust.

"Forestill deg at du står på bunnen av en vindeltrapp. Du ser oppover. Fokuser på de negative tingene i livet ditt og ting som stjeler oppmerksomhet og energi.

Ta et skritt opp og kjenn hvordan de tingene blir mindre viktig og slipper taket. Ta et nytt skritt opp og kjenn hvordan du fjerner deg fra den fysiske kroppen din."

osv osv...

Etterhvert som man beveger seg oppover i trappen skal man passere gjennom flere faser, eks. "kreativitetsfasen", "mulighetsfasen" o.l.. Når man kommer på toppen skal man gli ut over i en tilstand hvor man nærmest svever avgårde og utforsker problemet uten relasjoner til sitt "vanlige liv.

Reisen reverseres og man går gjennom fasene i omvendt rekkefølge for så å ende opp på bunnen av vindeltrappen, formodentlig med en ny innsikt på problemet. Tanker og ideer noteres ned umiddelbart etter at man har åpnet øynene.



Er ikke så overbevist om metodens anvendelighet. Vi brukte den for å finne "nye måter store familier kan bo i små leiligheter på". Mine forslag etter oppvåkningen dreide seg omkring klappsenger, store vinduer, låne lys og romfølelse fra omgivelsene rundt, stor takhøyde. Er usikker på om man kunne fått andre og mer relevante og innovative ideer fra å bruke andre metoder, f.eks. den hvor man jobber videre med andres tanker ved å sende rundt et ark med ideer på (ikke beskrevet i bloggen enda).

Om kreativitet fra wikiepdia.org

Har kommet til at jeg bør skifte språk på bloggen til norsk, da det virker som om jeg får en liten sperre når det kommer til å skrive på engelsk... Gjør et lite forsøk en liten stund fremover nå i alle fall.


Her er en liten definisjon av kreativitet som jeg fant på wikipedia.org i dag i forbindelse med researchen til essayet som skal skrives. Fritt oversatt fra engelsk.

"Kreativitet er en mental prosess som involverer generering av nye ideer eller konsept, eller nye assosiasjoner omkring eksisterende ideer eller konsept. Fra et vitenskapelig synspunkt skal resultatene av den kreative tanken være både originale og passende. Et alternativt, og mer hverdagslig syn på kreativitet er at det rett og slett er å skape noe nytt. Selv om det intuitivt er et enkelt fenomen, er det i virkeligheten ganske komplekst. Kreativitet har blitt studert fra bl.a. oppførselspsokologiens, sosialpsykologiens, kognitiv vitenskaps, kunstig intelligens, filosofiens, historiens, økonomiens, designens, handelens og ledelsens synspunkt. Studiene har dekket hverdagskreativitet, eksepsjonell kreativitet og til og med kunstig kreativitet. Ulikt mange andre fenomen innen vitenskapen finnes det ingen standardiserte måleverktøy.

Kreativitet har blitt brukt i forbindelse med ”guddommelig ingripen”, den kognitive prosessen, det sosiale miljøet, personlige egenskaper, og tilfeldigheter. Det har blitt assosiert med genialitet, mentale sykdommer og humor. Noen hevder det er en egenskap vi er født med mens andre igjen mener det er noe som kan læres ved bruk av enkle teknikker. Selv om det vanligvis forbindes med kunst og litteratur er det også en essensiell del av oppfinnelse og innovasjon, og er en viktig del av profesjoner som handel, økonomi, arkitektur, industridesign, vitenskap og ingeniørkunst.

Til tross for, eller kanskje på grunn av, den tvetydige og flerdimensjonale oppfatningen av kreativitet har det vokst frem hele industrier som i jakten på kreative ideer og utviklingen av kreativitets teknikker. Dette mystiske fenomenet, dog unektetlig viktig og konstant synlig, virker å ligge like utenfor den vitenskapelige undersøkelsens grep."

Subject to write about ...

One of the things we are going to do this course is to write an article about a more specific field of creativity, choosen individually. Since I am a architecture-student I would like to write about creativity in architecture, is there such a thing as a creative architect or are the things produced just variations over known variables? How many architects consider themselves creative, and how much of their work is creative work?

Many questions that need some further refinement before they're asked to the right people...

lecture: Birger Sevaldsson

Notes from today's lecture. I am not sure whether to publish this, but maybe I edit it furthermore as the course goes on.


Birger Sevaldsson claims that creativity is not individual or personal. Creativity is something outside your head, and you have to be interactive and engage yourself with your surroundings to be creative. You need input from others to be creative. If you sit in a dark room you would still be able to come up with ideas, but for how long, and how good will they be? I agree with this, because I am most creative in groups and when my ideas are discussed with other, I can discuss their ideas, and we can come up with ideas together.

Some people are more creative on their own, i.e. Cezanne who left the world to live on a island, and still revolutinalized the way of painting.



Creativity is described as a ENIGMATIC, FLUID state of mind.

When you are creative, things are slightly out of control. Spontaneity is essential, no control to say "this won't work". You are therefore often creative when you are half-a-sleep, and a musiscian often makes better music when he is a little bit out of control. When you brainstorm it is also important to let go of the control so that you get out all the ideas!!

So, are architects creative?

"The majority of buildings made by architects is not creative". Well, I guess that is true, most of the buildings I know today have the same materials, a floor, walls and a roof. Maybe it is time to be more creative within architecture?


"To be creative, is guerilla tactics against your own typology / schimata".


"To be creative is to change the way you work".


"I am not creative, I am finding" Picasso